
Alt eller ingenting? Derfor stopper det fremgangen din
Av: Martin Aleksander Skjær - 28.03.2026
"Jeg får det ikke til, så da er det like greit å droppe det."
Det er en setning jeg hører ofte. Ikke nødvendigvis sagt rett ut, men den ligger der i måten mange tenker på. Enten gjør man det skikkelig, eller så lar man være.
Problemet er at denne tankegangen sjelden fungerer bra over tid. Den kan gi en god start. Kanskje til og med en veldig god start. Men så møter du hverdagen. Lite søvn. Mye jobb. Andre prioriteringer. Da stopper det ofte opp. Når rutinene skulle "kicket" inn.
Hva betyr egentlig "alt eller ingenting"?
Det handler om en måte å tenke på hvor innsatsen enten må være perfekt, eller så teller den ikke. Enten 4 økter i uken, «riktig» kosthold, og full kontroll. Eller… Ingenting.
Mange kjenner seg igjen i den måten å tenke på. Og det er forståelig. De fleste av oss liker tydelige rammer. Klare mål. Følelsen av å gjøre det skikkelig. Ja, eller nei. Alt eller ingenting.
Men utfordringen er at livet sjelden er så ryddig for noen av oss. Kan det være klokt å planlegge for at humpene i veien kan komme, enn å planlegge for et perfekt tidsskjema og liv som aldri oppfylles eller er realistisk.
Hva skjer i praksis?
Når kravene vi setter til oss selv blir for høye, skjer det gjerne to ting. For det første blir terskelen for å starte høyere. Hvis en økt må være "perfekt" for å telle, er det lettere å utsette.
For det andre mister vi kontinuiteten. Én uke med lavere kapasitet kan fort føles som et brudd. Og da er det mange som faller helt, eller delvis, av. Og det er ikke mangel på viljestyrke. Det er et system som ikke er robust nok for det som i realiteten er hverdagen vår.
Hvorfor litt nesten alltid slår ingenting
Det som ofte gir fremgang over tid, er ikke de perfekte ukene. Det er de jevne og kjedelige ukene. En økt som "bare" blir 30 minutter. En periode med 1–2 økter i uken i stedet for 4. En treningsøkt hvor du ikke føler deg på topp, men gjennomføres likevel. Det er ikke de ukene som er mest engasjerende å snakke om eller å skryte av, men det er de som skaper grunnlag og fremgang.
Dette er ikke dårlige valg. Det er det som bygger kapasitet over tid. Kroppen responderer på belastning som er jevn og håndterbar. Ikke på korte perioder med maksimal innsats etterfulgt av lange pauser. Når vi justerer ned kravene, øker vi faktisk sjansen for å få det til.
Hvordan jobbe mer realistisk?
For mange av kundene jeg jobber med, handler fremgang mindre om å gjøre mer, og heller mer om å gjøre det «jevnere».
Det kan for eksempel være:
• Å ha en plan som tåler dårlige uker («gjerne tre økter, men minst én»)
• Å definere hva som er "godt nok" på forhånd
• Å senke terskelen for å gjennomføre
• Å tenke kontinuitet fremfor intensitet
Målet er ikke å gjøre minst mulig. Målet er altså å gjøre det som er mulig, over tid.
Hva sier du til deg selv når det ikke blir perfekt?
Den indre dialogen spiller en større rolle enn mange tror. Hvis du tenker at "dette teller ikke uansett", er det lettere å hoppe over. Hvis du derimot klarer å se verdien i det som faktisk blir gjort, er det selvfølgelig enklere å fortsette.
Mentaltrening handler ikke om å senke ambisjonene. Det handler om å justere forventningene slik at de faktisk er gjennomførbare. For mange er det en stor overgang å gå fra å jage perfekte uker, til å akseptere gode nok uker. Men det er ofte der fremgangen starter.
Når bør du gjøre en endring?
Hvis du kjenner deg igjen i at du starter bra, men faller av igjen og igjen, kan det være et tegn på at opplegget ditt ikke er tilpasset hverdagen din godt nok. Som du skjønner betyr ikke det at du mangler disiplin. Det betyr at du kanskje må tenke litt annerledes.
Fremgang handler som regel ikke om å gjøre alt riktig. Det handler om å gjøre noe ofte nok og lenge nok.